Rapporten er skrevet av Hold Norge rent på bestilling fra Miljøverndepartementet og ble
publisert på Konferansen om marin forsøpling i Oslo den 10. januar.

Rapporten kan lastes ned her.

Sammendrag
Rapporten fra Strandryddedagen 2011 sammenfatter registreringer av marin forsøpling på strender i Norge. Man anslår at 15% av det marine avfallet ligger på strender og langs kysten, mens 70% ligger på bunn og 15% flyter (OSPAR 2010).
Pilotprosjektet Strandryddedagen 17. september 2011, tilknyttet The International Coastal Cleanup, bestod av strandryddeaksjoner langs hele norskekysten med formål om å rydde, registrere og engasjere. Mer enn 2000 frivillige ryddet og registrerte det de fant på til sammen 100 kilometer kystlinje. De frivillige brukte 5598 timer på å rydde, og samlet til sammen 1242 avfallssekker.

Rapporten gir på bakgrunn av disse dataene vurderinger av omfanget og sammensetningen av den marine forsøplingen i Norge. Den peker også på mulige tiltak for å redusere problemet.
Rapporten er skrevet av Hold Norge rent på bestilling fra Miljøverndepartementet.

Hold Norge rent ønsker å sette marin forsøpling på dagsorden og stimulere til økt engasjement, kunnskap og samarbeid for å løse miljøproblemet. Rapporten ”Kunnskap om marint søppel” (Hals et al 2010) konstaterte at marin forsøpling er et miljøproblem også i Norge og skapte grunnlaget for Hold Norge rents arbeid med marin forsøpling.

Avfallet funnet på norske strender tyder på at plast er et hovedproblem, i tillegg til avfall relatert til næring (og spesielt fiskerinæring).

Dessuten er farlig avfall, fritidsrelatert avfall, småsøppel og dumpet avfall en betydelig del av problemet. Kildene og typen avfall varierer geografisk, og avhenger av befolkningens og kommersiell bruk av områdene.

Strandryddedagen bekrefter at marin forsøpling er et problem langs norskekysten, og gir oppdatert informasjon om sammensetningen av avfallet.

Til tross for at marin forsøpling består av herreløst avfall, viser Hold Norge rents undersøkelser at avfallet likevel ofte kan spores tilbake til kilden. Avfallets opphav har vist seg typisk å være ulike fritids- og næringsaktiviteter der enkelte produktgrupper og materialtyper går igjen. Strandryddedagen viste at det eksisterer et enormt engasjement i kommuner, organisasjoner, grupper og blant enkeltpersoner med stor vilje til å bidra.

Næringslivet bør ta ansvar for den delen av marin forsøpling som kan relateres til deres sektor.
Myndighetene bør på sin side iverksette tiltak som utnytter det eksisterende engasjementet.
Funnene fra Strandryddedagen viser behovet for holdningsskapende arbeid for å skape oppmerksomhet og bevisstgjøre befolkningen. Strandryddeaksjoner bidrar til å gi et bilde av den marine forsøplingen, og skaper oppmerksomhet, men erstatter ikke myndighetenes ansvar for kontinuerlig opprydding og oppfølging.

Hovedfunn

• Plastprodukter er et hovedproblem. Det ble registrert 50646 objekter, hvorav 29540 var plast.
• Fiskerinæringen bidrar med garn, snører, kroker, teiner, bøyer og flottører.
• Småsøppel utgjør en betydelig del av avfallet (røykstumper, bomullspinner og nedbrutte biter), og er en trussel for fugler og dyr når det blir misforstått som mat.
• Mye av avfallet er relatert til fritidsaktiviteter på strender og på sjøen.
• Farlig avfall ble funnet i overraskende store mengder. Det ble eksempelvis funnet 42 oljefat og 576 olje-/bensinkanner.
• Store gjenstander (vaskemaskiner, bildekk etc.) ble funnet dumpet langs hele kysten.

Hovedkonklusjoner

• Marin forsøpling er utbredt problem langs hele kysten.
• Marin forsøpling langs norskekysten er i hovedsak resultatet av aktiviteter på norsk jord og nære kystfarvann.
• Avfallet kan spores til kilder, til tross for at marint avfall er herreløst.
• Strandryddedagen resulterte i dannelsen av en grasrotbevegelse. Mange har engasjert seg og vært villige til å bidra. Her ligger et godt grunnlag for gjennomføring av tiltak for å redusere marin forsøpling i Norge.

-

Videre arbeid og foreslåtte tiltak nasjonalt og internasjonalt

• Et bredt samarbeid er nødvendig, og må inkludere organisasjoner, myndigheter,frivillige og næringsliv. Samarbeidet krever en tydelig ledelse, med klare felles mål og ansvarsfordeling. Behovet for kunnskap må ikke brukes som argumentasjon mot igangsetting av tiltak. Handling vil føre til økt kunnskap og inspirere til engasjement.
• Opprydding må skje kontinuerlig, og vil bidra til å redusere de anslåtte 15 prosentene av det marine avfallet totalt, som ligger på strendene (OSPAR 2009).
• Marin forsøpling er i hovedsak på havbunnen og i havstrømmene. Tiltak som “fishing for litter” bør utredes nærmere.
• Holdningsskapende arbeid er nødvendig gjennom aksjoner som strandryddedagen
• Det er behov for ytterligere utredning, særlig for den delen av marin forsøpling som blir værende i havet eller på havbunnen, og ikke kommer inn til strendene.
• Det er behov for bedre returordninger for næringsavfall og avfall fra båtliv
• Konkrete kommunikasjonsprosjekter kan bidra til å redusere marin forsøpling
• Myndighetene må tydeliggjøre eget og andres ansvar
• Forsøpling må inn i avfallspolitikken og inngå som en del av avfallspyramiden.

-

Strandryddedagen 5. mai 2012
Strandryddedagen anses som et godt tiltak for å bevisstgjøre, fjerne avfall og dokumentere
marin forsøpling. Strandryddedagen ble en suksess; 2000 har ryddet, og saken ble dekket
gjennom mer enn 110 presseoppslag. Strandryddedagen fortsetter i 2012, men flyttes til våren
for å koordineres med kommunenes arbeid med vårrydding.

Oslo, Januar 2012.
For mer informasjon, kontakt . Bilder: Bo Eide.