12. august 2005 av Dag Endal, kampanjeleder Hold Norge rent
Forklaringene på elendigheten spenner over alt fra dårlig moral til dårlig system. Løsningene som blir anbefalt, spriker like mye. Gjennom kontakten med hele bredden av lokale aktører som arbeider mot forsøpling, samler ”Hold Norge rent” erfaringer med mange slags tiltak fra mange slags miljøer. Vi bidrar gjerne til utvikling av en strategi mot forsøplingen. Ikke fordi vi har funnet fasiten. Den finnes antakelig ikke. Derimot har vi samlet mye erfaringer, og det foregår en faglig debatt om forebygging av forsøpling.
Mange virkemidler
Viktigste erfaring er at universalløsninger ikke finnes. Ingen enkelttiltak er saliggjørende. Effektiv bekjempelse av forsøpling krever at en tar i bruk mange virkemidler og bruker tiltak på hele skalaen fra moralsk ansvar til systemendringer.
På den ene siden er det ikke nok å appellere til individuelt ansvar og moral når hele samfunnsånden peker i retning av forbruk. Løp og kjøp, bruk og kast – ropes det til oss i alle kanaler. Noe av det som øker sterkest og markedsføres hardest, er alt vi skal kjøpe og spise underveis. I to tellinger Hold Norge rent gjorde i vår, utgjorde denne typen engangsemballasje opp mot 90 % av det vi plukket ved en riksvei i Akershus og i et boligområde i Oslo.
Også et ansvar for hver av oss
På den annen side går det ikke an å legge all skyld på ”systemet” og frita hver av oss for ansvar. Når vi som forbrukere forventer å nyte fordelene av bruk-og-kast-samfunnet, må vi også være åpne for at det følger med noen forpliktelser. Hvis vi klarer å bære et fullt kaffekrus flere hundre meter til det er tomt, må vi også klare å bære det tomme kruset noen meter til for å kaste det der det hører hjemme. Vi vil aldri kunne rigge til et system der det står kommunalt ansatte med plukkeklyper og søppelbøtter uansett hvor folk måtte finne på å kaste fra seg en Cola-boks, et pølsepapir eller et kaffebeger her i landet. Jeg sto for noen dager siden og ventet i enden av Torggata utenfor Glassmagasinet. Det lå emballasjesøppel og fløt på alle fortau som jeg kunne se, samtidig som jeg i hvert fall kunne observere fem store, nesten tomme søppelbøtter innenfor en radius på 100 meter.
Skisse til en strategi
Når vi skal anbefale lokale strategier mot forsøpling, bruker vi å peke på i hvert fall seks områder – ikke i prioritert rekkefølge:
1. Lett å kaste
God tilgjengelighet på søppelkasser, slik at det er rimelig enkelt for folk å kaste fra seg emballasje på riktig måte. Det er samtidig mye som tyder på at det enkelte steder virker mot sin hensikt å ha søppelbøtter, f.eks. på litt fjerntliggende friluftsområder langs kysten og på fjellet. På slike steder er det mest effektivt at folk tar med søppel hjem.
2. Regelmessig rydding
Jo ryddigere et område er, jo mindre er sjansene for at noen kaster noe der. Rydding bør skje synlig og midt blant brukerne av et område, slik at selve ryddingen også gir et signal og en påminnelse. Dessuten er det viktig å engasjere flest mulig av oss i regelmessige ryddeaksjoner.
3. Ris bak speilet
Forsøpling av det offentlige rom, og spesielt de grove tilfellene, bør bøtelegges på en mer effektiv måte. Dessuten bør bestemmelsene og bøtene offentliggjøres tydelig gjennom god skilting. Lovgivning og effektiv håndhevelse av bestemmelsene er samfunnets signal om hva som forventes av hver av oss. Ingen ønsker en politistat, men her i landet har vi fortsatt mye å gå på når det gjelder å slå ned på forsøpling.
4. Informasjon og holdningsarbeid
Budskapet om at vi alle må bidra til mindre forsøpling, må vi antakelig gjenta til evig tid. Nye generasjoner kommer til, og forholdene forandrer seg konstant. Grunnlaget må legges i barnehage og skole og siden må vi følge opp med livslang læring. Men vi har mye å gå på når det gjelder å utvikle budskap og kommunikasjonsmåter for å treffe mer effektivt. Fokusering på forsøpling i lokale medier er en viktig del av det holdningsskapende arbeidet. På dette punktet er det hyggelig å kunne gi AftenAften en skikkelig honnør for sin dekning.
5. Næringslivets ansvar
Også næringslivet må bidra. For det første ved å lage produkter og emballasje som skaper minst mulig søppel. For det andre ved å ha gode ordninger med søppelkasser og rydding på egne arealer. For det tredje ved å informere og motivere sine kunder til å kaste fra seg restene på riktig måte. For det fjerde ved å bidra til det holdningsskapende arbeidet mot forsøpling som drives av Hold Norge rent, kommuner, avfallsselskaper, friluftsråd osv.
6. Forurenser betaler
Det må også gjøres noe med pengestrømmen i systemet. I prinsippet er det forurenser som skal betale. Men i dag kan enhver av oss forsøple som vi lyster, uten at det koster oss noe. Varene er billige, og emballasjen kan vi kaste uten fare for å få bøter. Og det kan bli åpnet en million nye fast-food-sjapper og kiosker uten at de trenger å ta ansvar for kostnadene ved å rydde opp i all forsøplingen de skaper.