Hva slags forsøpling:

Forsøpling plukket i grøftekanten langs riksvei 170 fra brua over Glomma ved Fetsund og noen kilometer østover i retning Bjørkelangen.

Mengder:

Jeg valgte ut tre tilfeldige sekker; ordinære svarte søppelsekker, om lag 2/3 fulle. De hadde en samlet vekt på 15,4 kilo. Det meste av avfallet var helt tørt da det ble plukket. Noe papir var blitt vått i sekken pga avrenning fra flasker og bokser.

Utstyr:

Badevekt; digital med én desimal

Kjøkkenvekt (viser 0 – 1.000 gram, ganske nøyaktig)

Noen tomme, svarte søppelsekker

8-10 bæreposer

Skrivesaker (penn, papir og tusj)

Tid:

Jeg brukte ca tre timer på hele jobben, inkludert å rigge til og rydde opp igjen etterpå.

Lokale:

Analysen ble gjennomført i en verkstedhall lånt på Brobekk gjenbruksstasjon, Renovasjonsetaten i Oslo. Jeg brukte et område på golvet på ca 3x3 meter. Hvis en bruker plastsekker eller presenninger til å legge avfallet på, kan analysen gjennomføres helt uten søl på golvet – og i praksis hvor som helst.

Forberede sortering:

Før jeg startet å sortere, valgte jeg ut de fraksjonene som jeg trodde det ville bli mest av – eller som det av andre grunner var interessant å skille ut. Det er en fordel å ha vært på å plukke søppelet før en skal analysere, for da har en et bilde av hva innholdet er.

Men en må også regne med å justere underveis, alt etter hva som dukker opp under sortering.

En må også gjøre en vurdering av hvilke kriterier en skal sortere etter:

* Type materiale (plast, papir, glass, metall osv)?

* Type produkt (drikkeflasker, papiremballasje, drikkebegere osv)?

* Etter logo (hvem er produsenten eller distributøren)?

Erfaringen er at hvis en først har gjort én gjennomgang og sortering, er det ganske greit å sortere på nytt etter et nytt kriterium.

Videre må en bestemme om en skal måle forsøpling etter vekt, volum eller antall. Jeg valgte i dette tilfellet å gjøre alle tre: veie fraksjonene, telle opp antall gjenstander i hver – og anslå volum ut fra øyemål.

Hva sier tallene?

Antall gjenstander sier noe om

* den visuelle forsøplingen (hva synes mest og oftest i veikanten)

* jobben med å plukke (antall stopp og bøy for å få opp bitene fra bakken)

* antall ganger noen har kastet fra seg avfall i grøftekanten

Vekt på avfallet sier noe om

* ressurstapet ved forsøpling (mengden materiale som ikke går til gjenvinning)

* hvor mye arbeid det er å bære med seg og frakte avfallet for dem som skal rydde opp

Sortering:

Innholdet i en og en sekk ble tømt utover en plastduk på golvet.

De fraksjonene det er mest av, plukkes ut og legges i bæreposer (bøtter, kasser e.l.). Det som blir igjen, må en vurdere til slutt: Opprette ny fraksjon? Legge til side som ”diverse”? Jeg fikk også en rest helt til slutt, som jeg valgte å kategorisere som ”småplukk”: Mindre biter av plast og papir, grus, småstein, løv, enkeltgjenstander som er vanskelige å definere.

Veiing og telling:

Da alt var sortert, veide jeg hver av fraksjonene og førte inn resultatet i skjemaet. Jeg benyttet også anledningen til å fotografere de ulike fraksjonene, stilt opp ved siden av hverandre. Da gjorde jeg også en vurdering av hvilke fraksjoner som var størst, målt i volum.

Deretter ble hver fraksjon gjennomgått på nytt: Hver gjenstand ble lagt i en tom søppelsekk samtidig som jeg talte opp. Antall gjenstander av fraksjonen ble ført inn i skjemaet.

Ny sortering:

Noen fraksjoner var det interessant å se nærmere på; i dette tilfellet drikkeemballasje og papir fra snacks, snop og is. Posene med drikkeemballasje ble sortert ut over plastduken på nytt og delt inn i flasker, metallbokser, juicekartonger, brusbegere, kaffebegere og meieriprodukter.

Snop-fraksjonen ble sortert og talt på samme måte, delt inn i emballasje fra is, drops og tyggis, sjokolade, kjeks, gatekjøkken og potetgull. Ved opptelling delte jeg sjokoladefraksjonen delt opp på de ulike produsentene; Nidar, Freia, Cloetta osv.

Da all sortering og telling var unnagjort, ble resultatene ført inn i skjemaet. Se artikkelen "Forsøpling: Riksvei utenfor tettbygd strøk"