Det selges rundt 1,2 millioner engangsriller hvert år her i landet. Mange av dem blir liggende og slenge i friluftsområdene etter bruk, og mange griller gjør skade på plener, mennesker og dyr fordi de brenner spor der de står. Friluftsrådene er blant dem som må rydde etter folks grillfest.

- Vi anslår at det hvert år blir brukt 10 millioner kroner på å rydde opp etter folk som bruker engangsgriller, sier daglig leder Morten Dåsnes i Friluftsrådenes Landsforbund. Av de ti millionene bruker skjærgårdstjenesten tre millioner bare på å utbedre svide benker, bord, stupebrett og planer, sier Dåsnes til Bergens Tidende.

Friluftsrådenes Landsforbund har tatt opp dette problemet både med myndigheter, importører og detaljister. FL foreslår å innføre en pant eller engangsavgift på grillene. De mener at de som forsøpler og ødelegger med slike griller, også bør være med på å betale for ryddejobben etterpå. - Med en avgift på f.eks. kr. 10 pr. grill, ville det komme inn midler tilsvarende det som det koster opp å rydde opp i problemene som grillene skaper, sier Morten Dåsnes.

I en kommentar til Bergens Tidende går Handelens og Servicenæringenes Hovedorganjisasjon sterkt imot en ordning med pant eller avgift. - Vi er sterke motstandere av slike ordninger. Etter forurensningsloven er det kommunene som har ansvar for å sette ut søppelkorger og tømme dem, sier direktør Thomas Angell i HSH. Han mener hovedproblemet er at folk må lære å rydde opp etter seg. Derfor har forhandlerne bl.a. kjørt et informajsonsopplegg mot kjøperne av engangsgriller.

Hele problemkomplekset rundt engangsgriller er for øyeblikket til vurdering hos miljømyndighetene.

Her er

til Miljøverndepartementet vedr. engangsgriller.