De rette holdningene finnes

Undersøkelsen bekrefter at folk flest vet hva som er ”rett og galt” mht avfall og forsøpling. 96% sier seg helt eller ganske enige i at de får dårlig samvittighet hvis de forsøpler. Det betyr at utfordringen for kampanjen blir å fokusere på å endre handling mer enn holdning. En kan spille på en positiv vilje som allerede finnes. Når så mange vet hva som egentlig er rett, blir utfordringen å sikre at en handler deretter.

Kvinner kommer bedre ut enn menn på bevissthet og ansvarsfølelse for forsøplingsproblemer. Aldersgruppa 15-24 år har mindre ansvarsfølelse enn alle øvrige aldersgrupper, som er ganske like seg imellom, men med de over 60 likevel på topp.

Folk opplever forsøpling som et problem

Over 60 prosent sier at de opplever at Norge har skjemmende mye søppel utendørs. Og nesten halvparten av de spurte sier at de opplever at forsøplingen har økt de seneste årene. Det er flest kvinner og eldre som mener at forsøplingen har økt.

Verst i byer og tettsteder

Betydelig flere av de spurte i undersøkelsen sier at de opplever forsøpling som et problem i byer, tettsteder og langs landeveien (rundt 80%) enn ute i naturen (vel 60%), dvs. i skog, fjell eller langs kysten. Dette samsvarer med svarene som ble gitt på spørsmålet om man noen gang kaster søppel. Langt flere av de som kaster fra seg søppel, svarer at de aldri kaster søppel i naturen (86%) enn i by/tettbygd strøk (74%).

I så fall kan det være at det er den ”urbane livsstilen” med hurtigmat, kioskvarer og forbruk mens en er ”på farten” som slår ut i forsøpling. Og at ansvarsbevisstheten er større når en tar turen ut i naturen.

Bare et fåtall vedgår at de forsøpler

Av de vel 1000 spurte, er det bare sju prosent som vedgår at de kaster søppel på gata eller i naturen. MMI kommenterer at det er vanlig at mange ikke innrømmer i slike undersøkelser at de gjør noe som ikke er ”politisk korrekt”. Det er derfor grunn til å anta at flere enn sju prosent bidrar til forsøplingen, i hvert fall fra tid til annen.

Over halvparten av de som innrømmer at de forsøpler, forklarer at årsaken vanligvis er for lang avstand til nærmeste søppelkasse.

Det er betydelig mer vanlig at 15-24-åringene forsøpler enn alle andre aldersgrupper i undersøkelsen. Og betydelig flere kvinner enn menn sier at de aldri kaster søppel på gata eller i naturen.

1,5 millioner nordmenn på ryddedugnad

4 av 10 voksne spurte oppgir at de i løpet av siste året har deltatt i en ryddeaksjon for å fjerne forsøpling utendørs, f.eks. gjennom borettslag, skole, velforening eller jobb. Med dette må en kunne si at ”vårrydderne” utgjør en av Norges største folkebevegelser. Det skulle utgjøre rundt 1,5 millioner i alderen over 15 år. I tillegg kommer alle barnehage- og skolebarn, som kanskje er den aller flittigste delen av ryddebevegelsen. Om en regner inn en betydelig usikkerhet knyttet til svarene og tallene, kan vi likevel slå fast at veldig mange i dette landet gjør en praktisk innsats mot forsøpling.

Mange plukker i det daglige

MMI-undersøkelsen viser også at veldig mange enkeltpersoner gjør en innsats mot forsøpling, helt på egenhånd og uavhengig av ryddedugnader. 14 prosent av de spurte sier at de ofte plukker opp søppel andre har kastet fra seg. Dette dreier seg i så fall om 500.000 voksne. 64 prosent sier at de plukker andres søppel av og til.

De over 60 år peker seg ut som de ivrigste på dette området. 15-24-åringer er derimot mye mindre interessert enn gjennomsnittet i å plukke opp andres søppel i det daglige. Når det kommer til ryddedugnadene derimot, er denne gruppa den desidert mest aktive.

Et godt kampanjenavn

Når ”Hold Norge Rent” nå blir lansert som kampanje på nytt, ser det ut til at det er et sterkt ”varemerke” å gå ut med. Seks av ti sier at de kjenner til eller har hørt om ”Hold Norge Rent”. Og nesten alle som blir spurt, kan forklare hva Hold Norge Rent står for og arbeider med. Kjennskapen er noe høyere hos de eldre enn hos yngre grupper, så det er sannsynlig at begrepet fortsatt lever i folks bevissthet etter kampanjen rundt 1970. Men siden andelen av riktige svar er høy også hos de yngre gruppene, som ikke kan huske kampanjen fra 70-tallet, tyder mye på at ”Hold Norge Rent” er et veldig godt egnet navn i den forstand at det gir folk akkurat de rette assosiasjoner.

På den annen side kan det bli en utfordring å øke kjennskapen til begrepet ytterligere. En kjennskap på 60% er et svært høyt tall når begrepet ikke har vært markedsført på 30 år.

Kontaktperson Hold Norge rent:

Kampanjeleder Dag Endal

Tlf. 911 84 388

E-post: leder@holdnorgerent.no