Hold Norge Rent > Mange gode g...  

Mange gode grunner

04. august 2004 av Dag Endal   Sist endret : 08 mai 2005

Forsøpling

Det er mange gode grunner til å engasjere seg mot forsøpling og sørge for at mest mulig avfall går til kildesortering og gjenvinning. Her er noen av dem, men ikke rangert på noen måte. Du velger selv hva som er viktig for nettopp deg:

  • Mange gode opplevelser, enten det er i byen eller i naturen, på ferie eller i hverdagen, blir ødelagt av søppel som flyter rundt. Seks av ti spurte i en MMI-undersøkelse sier at det er skjemmende mye søppel utendørs her i landet. Halvparten av de spurte opplever at forsøplingen har økt de siste årene.
  • Forsøpling er et problem det faktisk går an å gjøre noe med på en enkel måte. Og alle kan bidra: La være å kaste og plukke opp det andre har kastet.
  • Det koster lite å hindre forsøpling rundt oss. Liten innsats, stor gevinst.
  • Det er ressursbesparende å sørge for at materialer går til gjenvinning. Gjenvinning av materialer reduserer ofte behovet både for nye råvarer, transport og energi. Avfall som blir kastet i naturen, kan bruke tiår og hundreår på å bli borte. Ei plastflaske kan bli liggende i 400 år før den er nedbrutt, en aluminiumsboks kanskje 300 år og en melkekartong fem år.
  • Avfall som går til gjenvinning, kan bli til nytte (et nytt produkt) og ikke til et problem.
  • Avfall som kastes i naturen, kan spre miljøgifter og annen forurensning.
  • Dyr og mennesker kan ta skade av søppel som er slengt i naturen, på gata, på badestranda osv: Kuttskader fra glass og metall, forgiftning f.eks. fra bilbatterier, forbrenning fra engangsgriller. Dyr, fugler og fisk kan sette seg fast i søppel som f.eks. blikkbokser, flasker, tau og vaiere, gamle garn og kroker. Hos fuglearten

    Sjøfuglen Havhest

    Havhest i Nordsjøen er det funnet plastrester i magen på 96% av undersøkte fugler. Mengdene som er oppdaget i mager hos havhest tilsvarer at vi mennesker skulle gå med 60 gram plast i magen. Prøv å veie opp 60 gram plast på kjøkkenvekta (men uten å putte det i magen)!
  • Når matvarer blir kastet på gata eller i naturen, oppstår det hygiene- og helseproblemer. Det er ingen grunn til å ale opp flere rotter og mus enn vi allerede har.
  • Arbeidet mot forsøpling er en del av en større helhet, - en mer miljøvennlig håndtering av alt avfall vi Norge.
  • Vi trenger mer og bedre avfallsbevissthet, for avfallsmengdene øker raskt. Nå kaster hver innbygger i Norge 365 kilo husholdningsavfall. Det er én kilo pr. dag, det! I 1974 kastet vi årlige ”bare” 174 kilo hver. Dvs. en fordobling på tretti år.
  • Vi bruker masse penger fra våre felleskasser til å rydde opp etter søppelgrisene. Kommuner, Vegvesenet, park- og friluftsetater, friluftsrådene mm bruker kanskje så mye som 500 millioner kroner hvert år på å rydde opp forsøpling. På toppen av dette kommer det som næringslivet bruker på å rydde på sine områder. Konsekvensen er dårligere offentlige tjenester og dyrere produkter fra næringslivet.
  • Forsøpling er et dårlig signal når vi skal selge Norge som turistmål og skape nye arbeidsplasser gjennom turisme. Verken norske turister eller utenlandske gjester kommer tilbake til naturopplevelser som er pyntet med plastposer, metall, papir og skrot.
  • Forsøpling er for dumt. Rett og slett. Uansett hvordan en snur og vender på det.