Vi har lagt Sveriges erfaringer i samme prosjekt til grunn for hvordan vi skulle legge opp kampanjen rent praktisk, men har erfart at oppslutningen er mange ganger større i Norge. Samarbeidet med Norges Bondelag har vært svært fruktbart, og fylkeslederne har gjort en flott innsats i forhold til å selge prosjektet inn hos bøndene, noe som har bidratt til den store oppslutningen. Det er derfor viktig at alle som har meldt inn skrot ikke oppfatter kampanjen som mislykket selv om det tar noe tid å få hentet inn skrotet.

Med utgangpunkt i de svenske erfaringene, regnet vi med at kampanjen skulle resultere i ca. 5000 tonn metall totalt. Pr. 19. juni er totalt registrerte innmeldinger oppe i nesten 20.000 tonn - altså 4 ganger så mye som beregnet!

Stena har erfart at det har vært noe problematisk i å få lokale entreprenører i noen fylker til å hente skrotet på de premissene dette prosjektet forutsetter. Dette gjelder spesielt i de tre nordligste fylkene, men på tross av utsettelse av offisiell lansering, utgjør innmeldingene over 1000 oppdrag i nord. Vi oppfordrer til å fortsatt melde inn henteoppdrag.

Uten noen som helst økonomiske bistand fra myndighetene, må vi forsøke å få prosjektet til å gå noenlunde i balanse. Det betyr at innhentingen må koordineres best mulig både med tanke på økonomi og ikke minst miljø. Vi må ta noen grep for å få fortgang i innhentingsfrekvensen, og jobber med ulike alternative løsninger for å få økt kapasiteten rundt om i landet. Vi regner med at vi i løpet av kort tid har fått dette på plass.

For å få unna alle henteoppdragene som er innmeldt innen rimelig tid, må vi i første omgang begrense innhentingen til å gjelde landbruksrelatert skrot siden dette er først og fremst et tilbud til bønder som driver gårdsbruk.Mye av skrotet som hentes kan refereres til helt annen virksomhet enn til gårdsdrift. På noen gårder har sjåførene brukt opptil flere dager for å få delt opp metallskrotet. De rapporterer også ofte om at det er mer skrot enn innmeldt når de først kommer. Ingenting er bedre enn det, men det forskyver andre oppdrag fram i tid, og gjør det derfor vanskelig å planlegge når skrotet kan hentes. Stena sier imidlertid at de gjerne tar med alt skrotet dersom innehaveren deler opp de store gjenstandene som nevnt ovenfor selv slik at de kan heises opp i kranbilene.

Henting på gårder som ligger ute på øyer må vi organisere på en annen måte pga økonomiske begrensninger. Hold Norge rent har imidlertid initiert et samarbeid med bl.a. Statens Naturoppsyn, Kystverket og Sjøfartsverket om rydding av øyer, kysten og skjærgårder. Vi håper at vi i løpet av neste år skal kunne tilby rydding både til øygårdbrukere og privatpersoner.

Det er nok en del som tror at vi har fått økonomisk bistand fra Landbruks- og/eller Miljødepartementet til denne kampanjen. Det medfører ikke riktighet. Det er Stena metall som bærer prosjektet økonomisk, og selv om de får betalt for metallskrotet, må de betale for å kvitte seg med skrot som ikke er metall, dvs. dekk, treverk etc. som sitter på skrotet som hentes. Det er også store kostnader knyttet til drift av 800-nummeret til callsenteret som registrerer henteoppdragene.

Hold Norge Rent og Stena lover imidlertid alle som melder inn og som har meldt inn henteoppdrag: Alt skrotet som meldes inn vil bli hentet selv om det kan ta noe lenger tid enn vi regnet med i utgangspunktet! Prosjektet skal gå over minimum 2 år, og vi tar imot innmeldinger fortløpende. Men vi ber om at bøndene må smøre seg med litt tålmodighet, så skal vi sørge for at gårdene ryddes for skrot. Vi anbefaler alle om å vente med å samle sammen skrotet til de får telefon ca. 1-2 uker før kranbilen kommer.

Norsk renholdsverks-forening (NRF). Kontakt ved feil. Powered by eZ publish